Jernbanens Musikkorps Drammen. Historien om korpset har vist seg å sprike litt i de historiske fakta. Særlig interessant er historien om dannelsen av korpset. Dette gjenspeiler seg i historikken som viser 3 varianter om dannelsen. Hva skyldes så denne uklarheten? Her kan man tenke seg flere scenarier. Redaktørens personlige teori er historievridning. Historievridning. Det er et kjent fenomen at historier blir utsatt for «tidens tann» Muntlig formidling av historier blir litt forandret for hver gang de blir fortalt. Tilslutt er den opprinnelige historien forandret / vridd så mange ganger og ingen kan med sikkerhet si hva som er den opprinnelige historien. Hvis man går ut fra at korpsets historie i begynnelsen var en muntlig overlevering av de faktiske forhold, kan det være tilfelle her. Teorien er at ingen tok ansvar eller hadde tanke for å skrive ned historien. All tid gikk med til administrasjon / dannelsen av korpset, samt undervisning og opplæring av de nye musikantene. En annen viktig faktor i denne teorien, kan være tiden dannelsen fant sted. Dette var i begynnelsen av det 20 århundre og dannelse av lag og foreninger var nytt og ukjent for de fleste. Få, om noen hadde erfaring med organisasjonsarbeid relatert til fritidsaktiviteter. At man var med på noe historisk som burde skrives ned for ettertiden, var kanskje en fjern tanke. Dette kan igjen ha resulterte i at historikken vedrørende dannelsen av korpset ble skrevet i ettertid.. Man kan med rette spørre seg, har det skjedd en historievridning her? ***** Det er ganske bemerkelsesverdig å lese styresammensetningene opp gjennom tidene. Det som viser seg er at det er mye de samme navn som går igjen i vervene. Uten å trekke fram enkelte navn, ingen nevnt ingen glemt, må det være tillatt å si at det er enkeltpersoner som har hatt styreverv over en bemerkelsesverdig lang periode. For enkelte ikke bare innen eget korps men også innen andre beslektete organisasjoner. Arbeidsmengden i de forskjellige styreverv kan ikke settes opp mot hverandre,men det er liten eller ingen tvil om at formann/leder og sekretærvervet har vært særlig arbeids og tidkrevende. I de tidligste år av musikken vil jeg trekke frem sekretær som etter min mening må ha vært svært tungt og tidskrevende. Det er håndskrevne års sammendrag, referater og korrespondanse. Senere, maskinskrevne notater og brev, skrevet på datidens tunge skrivemaskiner med blåkopier i eks antall. Ingen rettetast. Skrev man feil måtte man bytte ark og gjøre jobben på nytt. Noteskriveren må heller ikke glemmes i denne sammenheng. P. g. a. liten tilgang til noter / dårlig økonomi, ble mange noter kopiert for hånd. En oppgave som krevde mye tid og nitid nøyaktighet Siste gang noteskriver er med i styreoversikten er 1943. Etter 1943 kom benevnelsen notemesterassistent. Hva det innebar fremkommer ikke i oversikten. Formann / leder vervet er en omfattende jobb med mye detaljer og administrasjon. En uriaspost som helt sikkert har gått ut over både privatliv og fritid. Etter å ha gått gjennom det arkiverte materialet om musikken, er det en del inntrykk som har festet seg. 1. De første musikere og ledere må ha lagt ned en betydelig arbeidsmengde og entusiasme for å få korpset og driften til å gå rundt. Dette blir spesielt synlig når man leser historikken og ser budsjettene fra de tidligste år. Omsorgen og omtanken som medlemmene viste ovenfor hverandre i disse økonomiske vanskelige årene er ganske talende for entusiasmen som ble lagt til grunn for å holde korpset bemannings og spilledyktig. 2. Medlemmene har vært meget stabile i sin tilknytting til korpset. Det er et høyt antall medlemmer som har en imponerende lang «fartstid» i musikken. Både i fortid og nåtid. 3. De dirigenter som har ledet musikken , har vært bemerkelsesverdig stabile. I løpet av sine 90 år har musikken kun hatt 11 dirigenter. To dirigenter har ledet korpset i to ulike perioder. I denne sammenheng kommer man ikke utenom Øyvind Hanssen. Han ledet korpset i 25 år. 4. Dagens situasjon for korpset ser ganske lyst ut. Det er en solid stamme av veteraner, med en liten, men god tilvekst av nye unge musikere. KONKLUSJON JERNBANENS MUSIKKORPS DRAMMEN ET LEVENDE OG LEVEDYKTIG MUSIKKMILJØ